Jeg har hørt flere dele din mening om Paasilinna – og flere som mener det motsatte. Selv hører jeg til sistnevnte gruppe og venter på flere norske utgivelser. Men livet er for kort til å lese litteratur du ikke liker, og hvis du ikke hadde sansen for de tre du har lest liker du sikkert ikke resten heller. Kos deg med Coupland i stedet:-)

Sær finsk humor, jeg elsker det :) Deichman har mange flere av Paasilinna på svensk, det funker fint.

Paasilinna er en av mine absolutte favoritter! Har lest de tre gran omtaler her og er svært uenig! Jeg elsker å lese om rare innfall og sære finner. Å få bekrefta fordommene mine om finner gjør da ingenting, tvert i mot. (Og ER det bare fordommer? Etter å ha vært i Finnland er jeg ikke lenger sikker…)
Leste “Kollektivt selvmord” på svensk og det funka kjempebra. (Og jeg er sikker på jeg traff de selvsamme finnene fra boka i Firenze da jeg var der…)
Men det er klart, dersom man skal like en forfatters produksjon, må man godta premissene for universet han skaper. Kan forstå at det virker en smule krampaktig med alle disse rare figurene som opplever så mye rart som det Paasilinna utsetter dem for.
Jeg pleier å si det sånn: Det er bra det er så mange forskjellige bøker, så er hver enkelt sikker på å finne en (eller flere) som passer for seg!

:)

Når tapte det kollektive sjølvmordet seg?

Jeg likte den delen der to som skulle ta livet av seg, hadde bestemt seg for å gjøre det i samme låven og fant ut at det var for teit. Men etter hvert som det ble mer og mer busstur, falt jeg litt av,

Eg har bare komt til å bli fascinert av at folk skal ta livet sitt sammen. Men har ikkje komt meg til å lese. Syntes harens år var litt slitsom.

Det fine med Harens år var jo Haren. Visste ikke at en hare kunne finne seg i å bli forflyttet omkring i en lomme eller en ryggsekk