 Moms på e-bøker og aviserBøker og aviser er i utgangspunktet momsfrie – så lengde de utgis på papir. Utgis de i digital form, må vi betale 25 prosent moms for produktene. Forstå det den som kan. Kulturminister Trond Giske har et betydelig forklaringsproblem. Den sittende regjering mener tydeligvis at det er distribusjonskanalen som skal avgjøre om aviser og bøker er et kulturtiltak som kvalifiserer til merverdiavgift eller ikke. Digital spredning av kultur, som også er mer miljøvennlig, straffes følgelig i forhold til papirproduktene. Hvor tungt er det mulig å snuble i Kulturdepartementet? Framfor å motivere til tiltak som styrker norsk kultur og utviklingen av kunnskapssamfunnet, har regjeringen på dette området gjort det helt motsatte: Godkjent tiltak som straffer mediehus og utgivere som vil tilby enklere og mer miljøvennlig distribusjon av norsk samfunnskultur, kunnskap og troverdig journalistikk. Samtidig taper vi som språkminoritet mot utlandet. Spredningen av digitale bøker tar for alvor fart i USA, mens Norge, og de fleste europeiske land som sliter med samme momsproblematikk, blir hengende kraftig etter. I dag er det knapt en norsk digitalbok å oppdrive, samtidig som avisene kvier seg mot å utgi digitale utgaver på grunn av kravet om merverdiavgift på digitale utgivelser. Norsk bokbransje kvier seg nå kraftig for å lansere digitalbøker, i følge en artikkel på digi.no i dag. Her burde vi alle engasjere oss. Hva gjør vi for å få stoppet dette? Regjeringen har foran SoriaMora 2 en glimrende anledning til å korrigere for all uforstand på dette felt.
Vist 152 ganger. Følges av 4 personer. 
| ||
Kommentarer
Ja, og en litt beslektet problemstilling er at papiraviser får pressestøtte, mens nettavisene—som sliter med å finne bærekraftige forretningsmodeller—ikke får det. Veldig lik problemstilling, også i forhold til miljøet.
Når det gjelder e-bøkene er det dog et poeng at de må fungere kultur- og kunnskapsspredende på samme måte som papirbøkene gjør. Det forutsetter at kunden/leseren får samme eierskap og kontroll over e-boka
som over en papirbok. Dvs. at en momsfri e-bok må være uten DRM (kopi- og avspillingssperrer), da en e-bok med DRM er en form for utleie og derfor ikke kvalifiserer til momsfritak. Da får vi to modeller: DRM-fri e-bok —> momsfritak og e-bok med DRM = utleie = ikke momsfritak.
(Og selv da mangler det noe: Også Forbrukerkjøpsloven bør være medieuavhengig, dvs. at den bør gjelde
like mye for salg av e-bøker som for papirbøker, slik at kunde/leser får de samme rettighetene ved kjøp uavhengig av medietype.)
Jeg skjønner poenget Thomas, men DRM-beskyttet materiale kan ikke sidestilles med utleie og knyttes til momskriterier. Moms eller ikke på digitalbøkerer (og digitale aviser for den saks skyld) bør ikke bli et spørsmål om man har DRM eller ikke i ryggen, men reiser en langt viktigere problemstilling: Er de kultur- og kunnskapsbærere for samfunnet etter samme modell som sitt opphav fra papir?
Statsinntekter i form av moms på de mest sentrale mediene for økt kunnskap og kulturforståelse, er slik jeg ser det et paradoks for alle samfunn hvor kunnskap er nøkkelen til utvikling og velstand.
Her vil rett nok begrepet “de mest sentrale mediene” alltid vil være en diskusjon, spesielt i tider hvor mediene preges av en sterk teknologisk utvikling. Digitale bøker og aviser bør derfor sidestilles med sine “papirbaserte mødre og fedre” – på samme måte som Kulturdepartementet bør gjennomgå sider av pressestøtteordningen. Det er medienes betydning for samfunnet (og kanskje spesielt lokalsamfunnet) og dets samfunnsoppdrag som bør avgjøre hvorvidt de kvalifiserer til momsfritak og kulturstøtte, ikke om de publiseres på døde trær eller via digitale kanaler.
Momsfritak av digitalbøker og digitale aviser innebærer derfor at man viderefører en kulturpolitisk tradisjon av høy samfunnsverdi, til forskjell fra dagens ordning som setter språkminoriteten Norge flere år bak den internasjonale utviklingen. Til neste år vil det eksistere flere millioner digitalbøker for engelskspråklige – vi nordmenn har nesten ikke tilgang på en eneste en. Årsaken til dette er sammensatt – og norske forleggere og mediehus skal ta sin del av skylden. Momsreglene for digitale produkter har imidlertid skapt en betydelig usikkerhet i norske mediebedrifter.
Hovedansvaret for å bringe papirmediene trygt over i en ny tidsalder ligger uansett hos mediene selv, mens politikere skal ivareta samfunnets interesser. Her er det ikke i samfunnets interesse at en hel mediekanal nærmest er fraværende for oss nordmennt. Av den grunn er det lov til å etterlyse virkemidler for at det motsatte skjer, og i den sammenhengen trenger vi våkne politikere.
Apropos pressestøtten: De avisene som mottar støtten (hovedsaklig nasjonale meningsbærende aviser, nr2-aviser og mindre lokalaviser) er i realiteten også støtte til nettavisene. Nettavisene er eid av avisutgivere her til lands.
Uten pressestøtten ville disse avisene ikke klart å overleve – og følgelig ville nettutgavene neppe vært der heller av de årsaker som Thomas G. påpeker (mangelen på bærekraftige forretningsmodeller på nett for tradisjonelle papirmedier).
Styrende krefter har vel hittil hatt vanskelig for å tenke prinsipielt her? I verste fall er vel tankegangen der verre?
Pressemelding fra EFN (Elektronisk Forpost Norge)
Oslo, onsdag 21. oktober 2009
EFN: JA TIL MOMS- OG DRM-FRIE E-BØKER!
Hvorfor er det moms på e-bøker?
Dette er et betimelig og aktuelt spørsmål, som nå tas opp av
norske forlag som sier de skal satse på e-bøker[1, 2, 3].
Hvorfor er det momsfritak på papirbøker? Svaret fremgår av
Merverdiavgiftsloven4: Allmennyttige formål, kunst og kultur
får i mange sammenhenger momsfritak pga. sin kultur- og
kunnskapsfremmende betydning.
Av loven fremgår det også at tjenester og utleieordninger ikke
kan gis momsfritak, og at enhver omsetning av digitale filer
regnes som tjenester, og det er dette regjeringen legger til
grunn5 for å opprettholde momsen på e-bøker.
EFN vil påpeke at premisset om at enhver omsetning av e-bøker
eller andre digitale filer er eller må være en tjeneste er
feil. “Det er to svært uheldige faktorer som idag skaper inntrykk
av at digitale filer er tjenester”, sier Thomas Gramstad, leder
for EFN. “For det første at kjøp av digitale filer IKKE er
omfattet og beskyttet av Forbrukerkjøpsloven—og dermed får ikke
kunden de samme rettigheter, garantier og eierskap/kontroll over
eksemplarer som ved kjøp av papirbøker (og CD/DVD-plater etc.).
For det andre at de fleste forlagene vil utstyre e-bøkene med DRM
(avspillings- og kopisperrer), som innebærer at omsetningen blir
en form for utleie-ordning eller tjeneste, og dermed kommer i
strid med lovens betingelser for momsfritak.”
På denne bakgrunn vil EFN fremheve at forlagsbransjen selv kan
gjøre mye for å oppnå momsfritak på e-bøker. For det første kan
man la være å bruke DRM i sine utgivelser, slik at man istedet
baserer seg på kjøp og salg av digitale eksemplarer, parallelt med
kjøp og salg av eksemplarer av papirbøker. For det andre kan
forlagsbransjen gå inn for at Forbrukerkjøpsloven skal utvides til
å omfatte kjøp og salg av e-bøker/digitale filer, slik at dette
innebærer den samme rettslige status og rettigheter som ved kjøp
og salg av papirbøker og plater.
Men en slik ny strategi fra forlagsbransjen forutsetter et
oppgjør med en del steinalder-forestillinger og -holdninger til
Internett og digital distribusjon som dessverre er ganske utbredt
i dagens bransje6.
“E-bøkene må altså fungere kultur- og kunnskapsspredende på samme
måte som papirbøkene gjør idag, for at momsfritak på e-bøker skal
kunne fremstå som den selvfølgelighet det egentlig burde være”,
sier Gramstad. “Dette forutsetter at kunden/leseren får samme
eierskap og kontroll over e-boka som over en papirbok.”
Dette innebærer at en momsfri e-bok må være uten DRM, siden en
e-bok med DRM er en form for utleie7 og derfor ikke kan
kvalifisere til momsfritak. EFN ser at dette gir opphav til to
distinkt forskjellige modeller: kjøp og salg av e-bok/fil (som er
DRM-fri) som gir momsfritak, og utleie (e-bok med DRM) som ikke
kan gi momsfritak.
KILDEHENVISNINGER
1 Vil selge e-bøker uten moms
http://www.aftenposten.no/kul_und/article3302906.ece
2 Moms stopper norske ebøker
http://www.idg.no/computerworld/article144201.ece
3 – Vi frykter ikke e-bøker
http://www.digi.no/813066/vi-frykter-ikke-e-boker
4 Lov om merverdiavgift
http://www.lovdata.no/all/hl-19690619-066.html
5 Momsfritaket på bøker og tidsskrifter
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-23-2
008-2009-/5/3/6.html?id=555564
6 Kan e-boka rocke en urokkelig forlagsbransje?
http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=891&Itemi
d=1
7 Den “leie” undergravingen av kjøp og salg av eksemplarer
http://efn.no/foredrag/ft/ke49.html
Kontaktperson for denne pressemeldingen:
Thomas Gramstad epost: thomas@efn.no tel: 4817 6875 **********************EFN er en elektronisk borgerrettsorganisasjon – en
rettighetsorganisasjon for ALLES rettigheter – som jobber med
medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet.
www.efn.no
http://efn.no/moms-ogdrmfrieboker-pm2009.txt
Hei Tom,
(Beklager sent svar.)
Du skriver at du skjønner poenget (om DRM) og at " men DRM-beskyttet materiale kan ikke sidestilles med utleie og knyttes til momskriterier. Moms eller ikke på digitalbøkerer (og digitale aviser for den saks skyld) bør ikke bli et spørsmål om man har DRM eller ikke i ryggen, men reiser en langt viktigere problemstilling: Er de kultur- og kunnskapsbærere for samfunnet etter samme modell som sitt opphav fra papir?"
Beklager, men jeg mener at det jeg siterer fra deg viser at du nettopp ikke skjønner poenget. DRM-sperret materiale “sidestilles” ikke med utleie, det ER en form for utleie. Det du kaller en “langt viktigere problemstilling” griper inn i nettopp hovedpoenget med DRM: Åndsverk/eksemplarer som er sperret med DRM er nettopp IKKE
“kultur- og kunnskapsbærere for samfunnet etter samme modell som sitt opphav fra papir”, fordi DRM fjerner
og opphever de egenskapene og rettighetene som et verk eller eksemplar må ha for at det skal kunne fungere som en kultur- og kunnskapsbærer. Fravær av DRM er altså en nødvendig forutsetning for at digitale bøker (og andre filer/medietyper) skal kunne fungere som kultur- og kunnskapsbærere.
Henviser ellers til pressemeldingen fra EFN.
Mvh,
Thomas Gramstad
Hvem som har skjønt hva eller ikke om DRM, er tydeligvis et spørsmål om hvilke briller man plasserer på nesen. Ditt perspektiv er at alt digitalt innhold skal være DRM-fritt, mitt syn på saken er at DRM, beklagelig nok fordi innhold uten DRM innebærer misbruk av rettigheter, er et nødvendig virkemiddel for å beskytte opphavsrettslig beskyttet materiale.
Spesielt er dette viktig for norsk kultur og litteratur, fordi vi representerer et lite og sårbart marked hvor ulovlig spredning av digitale bøker vil undergrave forleggerne, og følgelig bidra til færre bokutgivelser, heltids forfattere og kommersielle aktører. Av den grunn skiller også den norske litteraturen seg fra musikkbransjen – en norsk bok, som norsk utgave, har potensielt et marked på noen få millioner. Musikk spenner bredere, og er i analog form samtidig også rimeligere å produsere enn bøker. Derfor er det grunn til å hevde at DRM for bøker er viktigere enn for musikk, selv om det prinsipielt handler om det samme – sikring av opphavsrettigheter.
Videre mener jeg du innsnevrer problemstillingen ved å vise til at alt innhold med DRM-stempling er lån og midlertidig tilgang til innholdet. Spørsmålet er vesentlig hvordan DRM implementeres, og hvordan en bransje tilrettelegger for ”åpne” DRM-er. Hvis bokbransjen klarer å enes om en felles DRM-standard (hvilket de mulig vil lykkes med), har forbrukerne også garantier om at digitale bøker kjøpt hos leverandør A også er tilgjengelig på enheter fra andre leverandører. Når jeg tror bokbransjen vil lykkes med felles og åpne DRMer, er det fordi den samme bransjen også skal levere innhold til det offentlige, eksempelvis skoler og biblioteker. Da nytter det ikke å selge digitale utgivelser med sære DRM-er som bare spiller på et begrenset antall lesebrett, eller PCer. Dette vil også komme som et krav fra det offentlige, hvor kravet ikke er ”null DRM” – men en åpen og tilgjengelig DRM som støttes av alle.
Jeg har stor sans for forbrukerrettigheter, men enda større sans for at vi verner for misbruk av innhold og materiale skapt av mennesker med opphavsrettigheter til det samme materialet. Derfor blir det paradoksalt hvis vi knytter momsproblematikk til om innholdet har DRM eller ikke. Eller sagt på en annen måte: De som – i respekt for opphavsretten gjennomfører tiltak for å beskytte materialet med DRM – må som straff betale moms. De som sprer innholdet fritt og uten noen form for kopibeskyttelse, skal motta momsbelønning fra det offentlige. Høres ikke helt logisk ut, spør du meg.
Digitale aviser uten DRMer er også momspliktige, mens papirutgaven ikke er det. Digitale bøker (med eller uten DRM) kjøpt fra internasjonale portaler er det ikke moms på, mens norsk kultur og litteratur i digital form skal momsbelegges. Paradoksene står i kø.
Av den grunn bør moms på digitale aviser og bøker fjernes – uavhengig av om de har DRM eller ikke. Og uavhengig om de er på norsk eller engelsk. Spredning av norsk kultur og historie er et kulturpolitisk viktig tema, hvor vi ikke kan tillate at internasjonale aktører brøyter seg gratis fram og tar posisjoner i norske markeder – mens de som investerer og forvalter norsk innhold og kultur skal straffes med 25 % moms.
Utfordringen er derfor ikke om du eller jeg har skjønt DRM, men om norske politikere har skjønt konsekvensene for norsk kultur i det digitale medielandskapet.